I 1955 var Elvis blitt for stor for lille Sun, og Sam Phillips gikk med på å selge Elvis til RCA Victor

I november 1955 var Elvis blitt for stor for lille Sun, og Sam Phillips gikk med på å selge Elvis og alle sangene hans til RCA Victor for 35 000 dollar.

 Selv fikk han 5 000 dollar for å skifte selskap. Avtalen gjorde at Elvis ble den mest betalte artisten noensinne. Elvis´ band på i RCA besto hovedsakelig av de opprinnelige musikerne: Scotty Moore, Bill Black og D. J. Fontana på trommer. D. J. Fontana hadde begynt å spille for Elvis på liveopptredener i Sun-tiden, men ble først fast fra RCA-tiden. Etter hvert ble The Jordanaires fast backinggruppe på vokalsiden. I studio var det blant annet Chet Atkins som styrte spakene ved innspillingen. Flere kjente musikere var også innom studio og bidro til å skape den såkalte «Elvis-sounden». Eksempelvis kan nevnes Floyd Cramer (piano) og Boots Randolph (saksofon).

Fra mars 1958 til mars 1960 tjenestegjorde Elvis i militæret, og han måtte klippe håret. Frisøren som klippet ham, kastet rett og slett håret ut av vinduet. Det han ikke visste, var at håret til Elvis i senere år ble solgt for flere hundre tusen dollar. Det meste av tjenesten ble utført i Vest-Tyskland. Det ble sendt inn flere tusen brev hvor fans, venner og slekt ba om at han skulle få slippe militærtjeneste. Mens Elvis var i hæren, tok han vaksine mot polio. Det ble sendt på TV på de tre største kanalene i USA, og de 2% av befolkningen som hadde tatt poliovaksine fra før, ble til 85%! Det var under militærtjenesten i Tyskland Elvis ble kjent med den 14 år gamle offisersdatteren Priscilla Ann Beaulieu, som senere skulle bli hans kone. Mens han var i militæret ble moren syk og sendt til sykehus. Elvis fikk permisjon og besøkte da moren, men han måtte tilbake til militæret. Den 14. august 1958 døde moren. Et tap Elvis aldri helt kom over.

Hans popularitet dalte utover 1960-tallet da det kom lite seriøst materiale fra ham på plate og på film. Verst var årene 1966 og 1967. Men likevel - i 1966 spilte han inn albumet som skulle gi ham hans første Grammypris - How Great Thou Art. Han skulle forøvrig få to Grammy-priser til - hvor den ene for albumet He Touched Me og den andre for live-versjonen av How Great Thou Art i 1974 - hentet fra showet i Midsouth Coliseum i Memphis.

Senere etter sitt comeback i 1968 og utover 1970-tallet hadde Elvis et hav av andre musikere rundt seg på scenen. Det var den gamle vokalgruppen til Aretha Franklin, The Sweet Inspirations, foruten Larry Muhoberac, Jerry Scheff, James Burton, Ronnie Tutt og John Wilkinson som utgjorde «The TCB Band». Disse spilte for Elvis første gang ved comebacket på scenen 31. juli 1969 og spilte stort sett alle sammen med Elvis helt til hans død.(unntatt Larry Muhoberac som ble byttet med Glen D. Hardin i 1970)